Gir god sykelønn høyere sykefravær?

Gir god sykelønn høyere sykefravær?

 

Norge taper 20 milliarder kroner i året på at det ikke koster arbeidstakerne fem øre å være hjemme med sykemelding. Man har utvilsomt gode vilkår når man blir syk i Norge, og ordningen slik den er i dag er derfor noe omdiskutert. Få land har mer sykefravær enn Norge. Samtidig har vi Europas gunstigste sykelønn.

Norge ligger på topp i sykelønn, og det er ikke forbausende at vi også har verdens høyeste sykefravær. Hadde vi vært like «friske» som svenskene, ville Norge spart rundt 20 mrd i året. – Hundre prosents sykelønn har gitt oss dobbelt så høyt sykefravær som Sverige.

Sykefraværstilfeller vs. sykefraværsprosent

Når man snakker om sykefravær må man skille mellom sykefraværstilfeller og sykefraværsprosent. Et sykefraværstilfelle defineres som en sammenhengende periode en person har legemeldt sykefravær fra et arbeidsforhold. Antall sykefraværstilfeller gir en indikasjon, men et lite presist bilde, av det totale sykefraværet. Sykefraværsprosent gir et bedre bilde av det totale sykefraværet. Sykefraværsprosent defineres som andelen avtalte dagsverk som ikke blir gjennomført på grunn av sykdom hos arbeidstaker i prosent av alle avtalte dagsverk.

De siste årene har sykefraværsprosenten ligget relativt stabilt på mellom 6,3 og 6,5 prosent, jf. NAVs sykefraværstatistikk.

Tall fra både NAV og SSB, viser at det totale, sesongjusterte sykefraværet lå på 6,5 prosent i 3. kvartal 2017. Det legemeldte sykefraværet utgjorde 5,44 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet utgjorde 1,01 prosent. Sammenliknet med 2. kvartal i 2017 sank det legemeldte fraværet med 3,9 prosent, mens det egenmeldte fraværet økte med 0,3 prosent.

Dette betyr at vi fremdeles er et godt stykke unna å nå delmål 1 i IA-avtalen om å redusere sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med nivået i andre kvartal 2001. For å nå målet må det totale sykefraværet ikke overstige 5,6 prosent. Sammenliknet med nivået i 2001 er sykefraværet redusert med 9,9 prosent, og det betyr at vi bare er halvveis til målet etter 16 år med IA-avtale.

Sykefraværet innebærer vesentlige utgifter og utfordringer for norske bedrifter. I Norge går årlig 32 millioner dagsverk tapt i sykefravær.

Arbeidsgivere bruker mye ressurser på å forebygge, tilrettelegge og følge opp sykefravær, også for de mer korte sykefraværstilfellene. Arbeidstakerne har fått flere plikter knyttet til eget sykefravær de senere årene. Arbeidstakeren har melde- og dokumentasjonsplikt for sykefraværet og skal også opplyse om arbeids- og funksjonsevnen. Arbeidstakeren skal medvirke i sykefraværsoppfølgingen og har aktivitetsplikt under sykefraværet.

Sykefravær; en vrien sammenligning

Store forskjeller i velferdsordningene gjør det problematisk å sammenligne sykefraværet i Norge med land som har en annen samfunnsmodell. I et land uten velferdsordninger er det liten grunn til å sykemelde seg. I et land der du kan miste jobben etter et halvt års sykdom, vil langtidssyke bli registrert som utenfor arbeidslivet, mens personer i samme situasjon fortsatt vil bli registrert som fraværende på grunn av sykdom i Norge.

Arbeidstakers rettigheter og plikter

Alle virksomheter vil før eller siden komme i en situasjon hvor en arbeidstaker blir syk eller får syke barn. At rettigheter og plikter i denne forbindelse håndteres på en god måte, er viktig både for arbeidsgiver og arbeidstaker. For samfunnet er det også betydelige kostnader i forbindelse med sykefraværet. Det er ikke gjort særlig mye systematisk kartleggingsarbeid av de samlede kostnadene samfunnet har når det gjelder sykefravær i senere år. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at sykefravær innebærer vesentlige kostnader, både for arbeidsgiver, for staten og for samfunnet som helhet. Som et eksempel vil staten i 2018 utbetale 42,6 milliarder kroner i sykepenger. I tillegg følger det tapte inntekter og andre typer utgifter for det offentlige. Og ettersom vi lever av hverandres arbeid, kan frafall fra arbeidslivet gjennom et høyt sykefravær tenkes å innebære en betydelig utfordring for velferdsstatens bærekraft på sikt.

Det er selvfølgelig interessant å kartlegge hvilke faktorer som bidrar til å øke sykefraværet, men vel så interessant er det å se på hvilke faktorer som bidrar til å redusere sykefraværet.

Det er gjort mange undersøkelser på hvilke faktorer som påvirker sykefraværet. Det finnes god støtte i forskningen for at selvrapportert mekanisk eksponering, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen av høye kvantitative krav og lav kontroll, og trakassering/mobbing øker risikoen for sykefravær. Det er tilsvarende støtte for at selvbestemmelse, variasjon og evneutnyttelse, kontroll over arbeidstid og positivt sosialt klima reduserer risikoen for sykefravær.

For å ha rett til sykepenger skal arbeidstaker så tidlig som mulig forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet, (aktivitetsplikten). Dersom NAV håndhever dette kravet, fører det til lavere sykefravær og økt bruk av graderte sykemeldinger. Gradert sykmelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Hensikten med gradert sykmelding er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Det er empirisk støtte for at gradert sykmelding har bidratt til å redusere sykefraværsraten, (reduserte antall sykepengedagsverk per sykefraværstilfelle) .

Det finnes forskningsbelegg for å si at vår sykelønnsordning bidrar til et høyere sykefravær. Proba samfunnsanalyse konkluderer i en rapport om internasjonal sammenlikning av sykefravær, at «det er grunn til å anta» at den generøse sykelønnsordningen vi har i Norge er en viktig årsak til det høye fraværet . Frisch Senteret går enda lengre og hevder at det ikke er spørsmål om sykelønnen bidrar til høyere sykefravær, men hvor mye den gjør det.

Forskning viser tydelig at en lavere kompensasjonsgrad i sykelønnsordningen vil redusere sykefraværet. En innstramming i én inntektssikringsordning kan imidlertid føre til at bruken av andre inntektssikrings-ytelser øker. Falch m.fl. (2011) fant at innstrammingene i dagpengeregelverket i 2003 førte til at flere ble sosialhjelpsmottakere. I tillegg er det flere forskningsarbeider som viser at mange trygdede er villige til å jobbe, og kommer i jobb, hvis de økonomiske insentivene stimulerer til dette. Det gjelder både for personer med nedsatt arbeidsevne, uførepensjonister og sykemeldte.

Et av vilkårene for å få innvilget sykepenger er at arbeidstakeren er arbeidsufør på grunn av sykdom. Legen må dokumentere sykdommen ved å skrive ut sykmelding. Legen får dermed en slags «portåpnerfunksjon» for sykepenger. Legers praksis er derfor relevant når man diskuterer sykefravær. Mye forskning løfter frem som et mulig problem at allmennleger har et todelt ansvar med å være pasientens advokat og samtidig vokte fellesskapets ressurser.

Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen

Et system for bedre samhandling mellom sykmeldt, arbeidsgiver, lege og NAV har lenge vært etterspurt. NAV sentralt har tatt denne oppfordringen på alvor og påbegynt et arbeid med å utvikle en digital løsning for sykmeldinger og oppfølging av disse. Arbeidsgiver skal ved bruk av dette systemet bl.a. kunne oppleve forenklet og forbedret dialog og informasjonsutveksling, bedre tilgjengelighet til NAVs tjenester, samt få bedre støtte til oppfølgingsarbeid som foregår på arbeidsplassen. NAV ønsker at dette bl.a. skal bidra til bedre forståelse av aktivitetskravet, og hva det betyr for arbeidsgivers plikt med tanke på involvering og tilrettelegging. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.

Evolution Standard

4human har også lansert en tjeneste som gjør det enklere for arbeidsgivere å følge opp sykmeldte. Evolution Standard, er et komplett HR-system / personalsystem for virksomheter som ønsker seg enklere personalrutiner, effektiv oppfølging av sykefravær og sikre et godt og sikkert arbeidsmiljø. Systemet inneholder funksjoner som gir bedre oversikt, tilgjengelighet og kontroll på informasjon knyttet til ansatte og arbeidsmiljø.

Evolution Standard sikrer at virksomheter til enhver tid overholder regelverket og gir konkrete tips og råd for hvordan ledere løser situasjoner i henhold til beste praksis. Dette kan bidra til å forebygge sykefravær, hindre ulykker og skader i arbeidsmiljøet og redusere kostnader i virksomheten. Les mer om Evolution standard her>>

Kilder:

Falch, Nina Skrove, Inés Hardoy og Knut Røed (2011). «Mindre arbeidsledighet uten dagpengerettigheter». Søkelys på arbeidslivet. 1–2, 2011.

proba.no og nav.no